Valg av festemidler krever en omfattende vurdering av flere faktorer. Først er belastningstypen knyttet til applikasjonen: statiske belastninger (som i strukturell forankring) kan håndteres av standard karbonstålbolter, mens dynamiske belastninger (som de som involverer mekanisk vibrasjon) krever høy-legert stål kombinert med anti-løsende tiltak (f.eks. fjærvasking).
For det andre er miljøkompatibilitet: Kjemisk prosessutstyr krever syre- og alkali-bestandige Hastelloy-fester, mens utendørs installasjoner krever vurdering av motstandsdyktighet mot saltspray. I tillegg er installasjonseffektivitet en kritisk faktor; selvskruende-skruer er egnet for rask montering, mens bolter med høy-presisjon krever spesifikke installasjonsavstander.
For eksempel kan utilstrekkelig boltforspenning føre til at forbindelsen løsner, mens overdreven forspenning kan utløse hydrogensprøhet. Følgelig anbefaler industriens beste praksis å bruke momentnøkler for å kontrollere installasjonsmomentet og utføre periodiske ultralyd- eller magnetiske partikkeltesting for å identifisere potensielle problemer. For kritiske strukturer bør Finite Element Analysis (FEA) også brukes for å simulere festespenningsfordeling og optimalisere designparametere.
Krav til utseende: Fargen på festeanordningen skal samsvare med de tilkoblede komponentene; i fravær av spesifikke krav, er en standard sølv-hvit finish generelt akseptabel.
Rustforebyggende krav: Overflatebehandlinger bør velges basert på korrosiviteten til driftsmiljøet; for fuktige eller kystnære miljøer bør behandlinger med overlegen korrosjonsbestandighet prioriteres, for eksempel galvanisering eller Dacromet-belegg.